Skip Navigation Links.

Diaspora

Ordet diaspora ble opprinnelig brukt om jødene som ble tvunget ut i eksil da romerne erobret Jerusalem og ødela templet i år 70 e.Kr. Som et resultat av utlendigheten gjennomgikk jødedommen omfattende endringer. I dag brukes begrepet i overført betydning om alle religiøse samfunn som har måtte forlate hjemlandet og starte på nytt et annet sted.

Begrepet betegner altså en gruppe mennesker i et religiøst felleskap i et fremmed land, hvor den rådende religion er en annen en den diasporagruppen praktiserer. Gruppen utgjør en kulturell og som regel etnisk minoritet i vertslandet, og er dermed lett utsatt for en eller annen grad av undertrykkelse og diskriminering.

De fremkaller også en reaksjon fra den religiøse og etniske majoritetsgruppen i det landet som har tatt imot dem. Reaksjonen kan ta form av forakt, frykt og fremmedhat, eller nysgjerrighet, beundring og respekt. Som regel er begge reaksjonsformer til stede på en gang, som i Norge i dag hvor noen er entusiastiske og andre bekymret.

Enkeltmennesket opplever nok begge reaksjonsformer på en gang, i det nysgjerrighet og frykt gjerne går hånd i hånd. Men enten man liker det eller ikke blir man påvirket av det fremmedes tilstedeværelse, og begge reaksjonsformer leder til en revurdering av egen identitet.

For en minoritetsgruppe som forsøker å skape et nytt liv på et fremmed sted blir byggingen av det første hellige rommet svært viktig. Det hellige rom i diaspora blir ikke bare et gudshus, men også et samlingssted hvor man kan videreføre sin kulturarv og videreutvikle sin identitet som gruppe og individ.

WEB: